My first e-mail post was rejected, probably because my subscription had not gone through quickly enough. I trust that it works this time. Regards, Knut Harg *Fra:* Knut Harg [mailto:[email protected]] *Sendt:* 23. februar 2011 16:50 *Til:* '[email protected]' *Emne:* Bruk av kilder Jeg skal stramme opp bruken min av kilder i BK6, og trenger noen gode råd til hvordan kildene struktureres. Dette er kanskje litt på siden av andre spørsmål her, siden det ikke går på funksjonalitet, men på ”god praksis”. Her er likevel noen spørsmål: 1. I mange tilfelle finner jeg opplysningene gjennom Digitalarkivet eller andre digitale kilder. Bør ”Digitalarkivet” være en hovedkilde, med de ulike underliggende dokumenter (sider/oppslag fra kirkebøker, folketelllinger osv.) som henvisninger (med riktig www-adresse)? Eller bør begreper som ”Kirkebok” og ”Folketellinger” være en felles hovedkilde? Eller bør hver enkelt kirkebok/folketelling være sin egen hovedkilde? 2. Er svaret på spørsmål 1 forskjellig for det som er scannet (kirkebøker) og det som er fulldigitalisert (folketellinger)? I det siste tilfelle har jeg jo ikke sett annet enn databasen. 3. I noen tilfelle har jeg originale papirer (dåpsattester o.l.) Er hvert enkelt av dem en kilde, eller bør jeg bruke ”Dåpsattester” som hovedkilde? Eller kanskje alle slike samlet under hovedkilden ”Originaldokumenter”? Henvisninger (gule felt) for hver bruk vil uansett gjøre referansen entydig. 4. Noen ganger har jeg overtatt informasjon fra andre slektsforskere, uten primærkilde angitt. Hvordan angis slike kilder mest praktisk? 5. Andre god råd om hvordan kildebetegnelsene bygges opp mottas også gjerne. Hilsen Knut Harg

On Thu, 24 Feb 2011 23:13:09 +0100, Knut Harg <[email protected]> wrote: >Jeg skal stramme opp bruken min av kilder i BK6, og trenger noen gode råd >til hvordan kildene struktureres. Dette er kanskje litt på siden av andre >spørsmål her, siden det ikke går på funksjonalitet, men på ”god praksis”. >Her er likevel noen spørsmål: > >1. I mange tilfelle finner jeg opplysningene gjennom Digitalarkivet >eller andre digitale kilder. Bør ”Digitalarkivet” være en hovedkilde, med de >ulike underliggende dokumenter (sider/oppslag fra kirkebøker, >folketelllinger osv.) som henvisninger (med riktig www-adresse)? Eller bør >begreper som ”Kirkebok” og ”Folketellinger” være en felles hovedkilde? Eller >bør hver enkelt kirkebok/folketelling være sin egen hovedkilde? Digitalarkivet er ikke hovedkilde. Digitalarkivet er til nød oppbevaringsted på linje med et biblioteket eller privat bibliotek. for Kirkebøker er f.eks. de forskjellige Saksarkivet oppbevaringstedet for kirkebøkene. Det er f.eks. Kirkeboken som er Hovedkilde og da bør den grå delen av kildefeltet brukes til det, men den gule delen (nederst) brukes til side og linje i kirkeboken. I tillegg legges inn internettlink til både hovedkilde og detaljkilde inn i tillegg til det du fører inn av opplysninger. At du legger inn linken, gjør at du lettere kan komme tilbake til orginalkilden(primærkilden) Jeg sier her primærkilde da dette er skannet kopi av kirkeboka. >2. Er svaret på spørsmål 1 forskjellig for det som er scannet >(kirkebøker) og det som er fulldigitalisert (folketellinger)? I det siste >tilfelle har jeg jo ikke sett annet enn databasen. Prinsippet er det samme bortsett fra de tilgjenglige kildene som f.eks. FT1910 er en transkiptert kilde og ikke originalkilden. den brukes også men da ville jeg sette kvaliteten på den til 2 i stedet for 3 som for originalkilden >3. I noen tilfelle har jeg originale papirer (dåpsattester o.l.) Er >hvert enkelt av dem en kilde, eller bør jeg bruke ”Dåpsattester” som >hovedkilde? Eller kanskje alle slike samlet under hovedkilden >”Originaldokumenter”? Henvisninger (gule felt) for hver bruk vil uansett >gjøre referansen entydig. Sitter du med originale kilder, f.eks. kopi av dåpsattest vill jeg betrakte det som primærkilde. I kilderegistreringen blir både gult og grått felt brukt, men du har da ikke nødvendigvis internett link, men kan legge inn Skanna kopi av attesten som verifiserer kilden. Da vil jo oppbevaringstedet være hos deg og ikke i Sttarkivet. Akkurat for et papir/bok du har i din eie, vil jo mange av feltene henvise til deg og det blir mindre å føre inn. >4. Noen ganger har jeg overtatt informasjon fra andre slektsforskere, >uten primærkilde angitt. Hvordan angis slike kilder mest praktisk? Det varierer av graden. Ofte vil jeg da sette vedkommende person som Kilde for opplysningene. F.eks. kan det være at det er din bestemor som har fortalt noe du vil ha inn i basen. Da vil hun være kilden til dette. Er det f.eks. fødelsdata vil jeg også bruke vedkommende, men arbeide for at jeg etterhvert får verifisert disse opplysninger for primærkilder (kirkebøker) >5. >Andre god råd om hvordan kildebetegnelsene bygges opp mottas også gjerne. Det er ikke alltid lett. Ofte kommer vi over kilder som vi ikke vet om og enkelte ganger kan det være løsninger som ikke er gjennomtenkt på forhand. Men jeg er sikker på at det blandt listedeltakerne finnes ideer og evt. andre forslag. En grunntanke for meg at jeg skal dokumentere opplysningen så godt som mulig slik at andre kan finne de samme opplysningen uten at jeg trenger å være til stede. Noen av de praktiske tingene, er forklart (?) i hjelpefilen under forskjellige sider som berører kilder. -- Otto Jørgensen http://www.bkwin.info/ All email is checked by NORMAN